Kambodsja til Vietnam

vi sto opp lenge før sola hadde planer om å komme opp,for å se den fantastiske,magiske soloppgangen over Ankor Wat. Vi stilte oss klare i tussemørket,sammen med tusenvis av andre turister med nyoppladde kameraer. Og hva skjer... D begynner å regne...! Vi har kjøpt noen postkort så vi kan vise dere hvor fint d kunne vært.

Skal vell også nevne at bihulebetennelse og diare slo ut en ene halvdelen på onsdag. Antibiotikaen til caro gjorde underverker for hodet,men magen synes ikke d er så greit. Caro ble dårlig i Saigon,så da løper vi i skytteltrafikk.
Vi har en viss ide hvorfor d ble sånn. På første gaterestauranten vi spiste på løp d flere rotter rundt oss. Jøss en rotte sier jeg, ja se på den sier caro også spiste vi videre...

Saigon var ikke helt vår stil, bråkete,varmt,mye trafikk,eksos,høy luftfuktighet og vi havnet på ett bakgårdshotel i 6etg,med egen lift til bagasjen. Vi fant fort ut at vi ikke orket d. Så nå sitter vi på stranda etter 5timer i buss med tidenes kamikazesjåfør. Drikker en kald øl og kjenner at formen er stigende. Stedet heter Muie ett eller annet og ligger 20mil nordøst for saigon, langs Vietnams kyst. Masse europere her som kiter og vindsurfer. Vi har mye fint å se på, og nå skal vi finne oss litt mat! Vi blir nok her til over helgen! Klem fra brune jenter!